Småkallantraversen

Arild Meyer, Jonas og åtte ivrige kursdeltagere møttes på undervisningsrommet klokken ni. VI hilste på Arild som deretter prøvde å lære seg navnene våre og deretter pakkeinformasjon.

Sekken ble pakket:
Regntett tøy
Hansker
Ekstra ulltrøye

Klatresele m/personlig utstyr
Tau
Alpint rack

Mat
Drikke

Førstehjelp

Så kjørte vi til Kalle. Der parkerte vi bilen, og begynte å følge stien innover. Inn i skogen, rundt et vann, opp en lang gress/trebakke, klatre opp et enkelt fjellopptak med masse løs stein. Her ble forøvring hjelmen tatt på. Opp en ny buskebakke så nådde vi toppen av ryggen hvor vi skulle begynne. 

Taulaget vårt besto av Tord Andrè, Jonas og meg. Det første opptaket var litt vanskelig med storsko. Men det var ikke jeg som skulle begynne å lede. Vi vekslet mellom å gå løpende (alle går med stramt tau mellom seg og den første setter mellomforankringer), klatremetoden (standplass og ordentlige sikringer) og kort tauing av hverandre. (helt kort stramt tau slik at man ikke får rom for å skli eller miste balansen)

Vi vurderte terrenget isammen,og valgte metode etter dette. Det var en veldig trivelig måte å gjøre det på for da gikk vi plutselig tur sammen i prateavstand i motsetning til å gå i hver vår ende av tauet. 

Dette var en ganske luftig tur. Spiss rygg med bratt lende og stup. På et sted ble ryggen helt spiss med stup på begge sider. Da måtte vi sette ett bein på hver side og bevege oss over på den måten. Høydeskrekken var nesten ikke tilstedeværende på denne turen. Det er godt å kjenne at psyken blir bedre!

Vi gikk fra 10:00 til 16:30, og det var visstnok det raskeste Arild og Jonas hadde gått traversen med kurs.

Ned igjen tok vi to små rapeller også fulgte vi en snøbakke ned. Vi lekte oss med å «stå på ski» på beina, ake og hoppe. Det er på returen de fleste skader skjer, men de fleste ble nok litt overvelmet av å få leke seg litt å snøen. To steder hadde rennen løst seg opp og laget kratere vi måtte hoppe over. Noen oppdaget det fort slik at ingen skadet seg ved å ski nedi. Etter småbakken ventet slimete tre og gressbakke. Mange skei ned her og, men det var ikke like frivillig. 

Vel nede ved veien fant vi bilene, hadde oppsummering og reiste hjem!