De siste dagene har vært hektiske og lærerike. Denne uken har temaet vært sikkerhet og kameratredning, og dette er nøyaktig hva vi har drevet på med. Stein Tronstad (NKFs sikkerhetsansvarlig og Norsk polarinstitutt) har kommet på besøk for å instruere i dette.



Dag 1: Syk. Denne dagen gikk jeg egentlig ikke glipp av så masse. Det vil si at jeg fikk gått igjennom alt dagen etterpå=)



Dag 2 stasjonerte vi oss ute på Kalle. Dette er et ganske allright klatrefelt med masse forskjellig. Det er derfor det passer så bra til kurssammenheng. Vi arbeidet i par og gikk gjennom forskjellige redningsøvelser som heising, redning i traverser, rapell med skadet person, hvordan komme seg til person som har skadet seg når man sikrer den andre personen. Det var gøy å arbeide med dette og veldig vikig å kunne den dagen man får bruk for det. Idag fikk vi beskjed om at Tronsad sin bil kapitulerte et eller annet sted. Han ville komme i morgen i stedet. 



Dag 3: Inneforelesning om sikkerhet. Vi fikk en del tall og tankevekkere om hvikle ulykker som skjer oftest og hva som oftest forårsaker ulykker. To spørsmål ble stilt: Kan man redusere muligheten for menneskelige feil? Hva kan man gjøre for å redusere mennesklige feil? Vi fikk oppgaven å gå inn på ulykkesrapportene på www.klatring.no sine sider og finne en ulykke og gjøre opp noen tanker hvorfor den skjedde. 



Mitt case var to mennesker, en uerfaren og en erfaren, som klatret naturlig (det vil si med kiler og kammer o.l) Ulykken skjedde når andremann skulle klatre etter og klatrer fikk pendel. Tauet ble filt over skarp stein to – tre ganger. Det røk tvert av. Han fikk en bakkefall. Heldigvis var han ikke høyere enn to meter over bakken og slapp unna med lett forstuet arm. 



Et annet case er fra Rukan. Mann, erfaren. Skulle klatre tre taulengders foss. Fri soloering (uten sikring og tau) Siste taulengde viste seg å ikke bestå av is, men vann. Mannen måtte hentes med sea king. Jeg måtte ta med denne for jeg synes den var ganske artig da det kunne vært unngått ved å kikke opp der man skulle klatre før man begynte. 



Etterpå gikk vi ut for å teste forskjell på fall ved ulike gode og dårlige bremseteknikker. Mange av ulykkene vi fant var pga sikringsfeil, så der var grunnen til at vi ville se litt på dette. Vi fylte opp en heisesekk med stein og brukte denne som person. Grisen ble den kalt. Stor, rød og den skal ofres. Passende navn. Vi så også på hva som skal til for å kappe et tau over en kant. 



Kan man redusere muligheten for mennesklige feil?

Man kan være obs på situasjoner som oftere setter en i vanskeligheter som returen, rappell. Tenke konsekvens for alt man gjør. 

Stoppe når det begynner å koke i hodet og ta en ting av gangen.

Hva kan man gjøre for å hindre at menneskelige feil blir til ulykke?

Spise og drikke

2 hoder, kameratsjekk

Barriere/redundans. Opplegg som fanger opp evt feil.





Dag 4: Kameratredningstest

Tommy og jeg arbeidet sammen. De andre var i grupper på tre. Jeg synes det var veldig fint å få jobbe alene. Tenke selv, gjøre selv. Ingen overkjøring av andre. Tommy skulle komme som andremann i taulaget og falle. Han skulle heises opp på stor hylle hvor jeg sto. Jeg lagde et taljesystem, også fikk jeg bare begynne å trekke med kroppsvekten. Jeg lærte noen nye ting, og var ganske fornøyd med opplegget. Tommy sitt case ble redning ved fall i travers. Dessverre ingen bilder fra denne dagen. 



Dag 5: Under eksamen ville Stein ha to spørsmål og svarene på disse. Etterpå var det inn i naturen for å klatre. Jonas ville ettergå sikringene våre for å sjekke om de sitter som de skal=)


Teknisk klatring er forskjellig fra friklatring (vanlig klatring) ved at sikringsmidlene brukes og belastes for å ta seg fram og ikke bare for å sikre klatrer ved fall. 

Hvorfor teknisk klatring? Teknisk klatring er blitt en egen sportsgren kan man si. Det er en måte å komme seg opp og til f.eks eksponert natur man ikke ellers ville greid. Jeg vet ikke helt om jeg falt for dette, allefall ikke ennå. Norskeruta på Trango innebærer en god del teknisk klatring og er ikke gjennomførbar uten. Jeg ser stor sjarm i å klare å komme meg opp uten å bli dratt opp, men det er kanskje mest fordi jaget etter å klatre Trango ikke ennå har kommet til meg. Men teknisk klatring er ikke bare å «jukse» seg opp fjellvegger. Nytteverdien i å kunne dette er stor. Se for deg situasjonen at du er ute på klatretur og etter åttende taulengde begynner det å regne. Alt blir vått og glatt. Det er to taulengder igjen. Med hjelp av teknisk klatring kan du allikevel komme deg opp de siste taulengdene og gå returen ned igjen. Eller kanskje du begynte på en klatrerute og fant ut at cruxet var for vanskelig for deg allikevel? Teknisk klatring hjelper deg forbi. Det er bare å sette en kile eller lignende og tusle opp på taustigen. 



Så hva trenger man?
Gigantrack
To taustiger
2 løkkeslynger (daisy chain)
Tauklemmer / eller guide



Det man gjør er å putte noe inn i sprekkene eller slå noe utover strukturen i fjellet. Så tester man om sikringen holder og når man bestemmer seg for å stole på denne så kobler man på taustigene og stiger over i disse. Går så høyt man tør og så fester man seg godt opp i daisychainen slik at man kan henge på sikringen og lage et nytt sikringspunkt. Opp med taustigene, teste om sikringen holder, feste seg i daisychain og klippe inn tauet på forrige sikring. Ny sikring. Slik fortsetter det. Det går seint og er kjedelig for sikringsmannen. Og så er det den frykten for at sikringen ikke skal holde. De minste sikringene tåler kanskje ikke mer enn 2 kN for de vil ikke holde et fall, men fint tåle belastning. Det kan være psykende etterhvert hvis du har flere etter hverandre du ikke kan belaste med fall. Og lydene fra karabinerne mot fjellet.... Det alene er nok til å gjøre deg redd fordi det høres ut som alt er på tur til å poppe, hele tiden.



Når man har klatret opp så bygger man standplass. For at andremann skal klare å komme seg opp må man binde av tauet slik at det ikke beveger seg. Andremann går på jumar (tauklemmer) opp og plukker med seg sikringene som normalt.

Graderingsbeskrivelsen under har jeg stjålet direkte fra www.norsk-klatring.no
Teknisk klatring graderes på en lukket skala fra 1 til 5, med bokstaven A som prefiks (A for ”artifisiell” eller ”aid”). Graden er et uttrykk for hvor komplisert det er å plassere sikringer og faren forbundet med et fall. Det finnes også en parallell skala for såkalt ”clean aid”, C0 til C5, som brukes for å beskrive ruter som kan klatres teknisk uten bruk av hammer og fjellbolter. Hammerløse bestigninger regnes for bedre stil, fordi slåing og fjerning av fjellbolter sliter på fjellet. 


A0: Også kjent som ”french free”. Du drar i sikringene, som er gode, men du trenger ikke taustiger for progresjon. 

A1: Lett teknisk klatring. Ingen fare for at noen sikringer skal ryke ut. Taustiger er som regel gode å ha. 

A2: Moderat teknisk klatring. Generelt solide sikringer, som dog av og til kan være litt vanskelige å plassere. En eller to tvilsomme sikringer rett over gode sikringer kan forekomme. Ingen alvorlige konsekvenser av fall. 

A2+: Som A2, men med enkelte seksjoner med to-tre dårlige sikringer etter hverandre over gode sikringer. 6-10 meter fallpotensial, men uten fare for å treffe fremspring i fjellet. 

A3: Vanskelig teknisk klatring. Testing av sikringer nødvendig. Innebærer mange tvilsomme sikringer på rad. Langt fallpotensial, opp til 18 meter (6-8 sikringer som ryker ut), men generelt ikke noe alvorlig fare. Taulengden inneholder alltid en del gode sikringer som kan holde et fall. På grunn av kompleksiteten i sikringsarbeidet, tar det som regel flere timer å fullføre en slik taulengde. 

A3+: Som A3, men med farlig fallpotensial. Muligheter for å slå seg om man ikke gjør de rette vurderingene. Selv erfarne tekniske klatrere vil bruke over tre timer på en slik taulengde. 

A4: Seriøs teknisk klatring. Fare på ferde. Vanlig med 18 til 30 meter fallpotensial med uklare landinger, dvs. fare for å treffe fremspring i fjellet. 

A4+: Meget seriøst. En slik taulengde tar ofte en hel dag å fullføre. Få holdbare sikringer på taulengden, komplisert sikringsarbeid, stort fallpotensial og dårlige landinger. 

A5: Ekstrem teknisk klatring. Sannsynligvis vil ingen sikringer på hele taulengden tåle et fall. Graden forbeholdes taulengder uten noen form for kunstige sikringer som borebolter, kunstige himmelkrokhull eller ”rivets” (maskinskruer slått inn i borra hull).