Orpierre er en liten by i sørdelen av alpene. Det er langt nok sør til at det har et middelshavs klima. Det er ofte en bris som går gjennom dalen som kjøler om sommeren. Det er stabilt sol og bare 80 regndager i året. Sesongen går fra mars til november, men det er generellt ikke noe problem å være her for å klatre de gjenstående månedene heller, men du kan regne med mer ustabilt vær.

Orpierre er bygget i bunnen av klippene. De naturlige fjellformasjonene ble brukt stategisk som stengsel mot fiendene i middelalderen. Klippene rundt er 750 til 1200 meter høye og er spennende satt opp med kalksten. 

Man går i Orpierre. Dette er en rolig by, hvor bilene ofte står parkert på noen godt anviste parkeringsplasser midt i byen. Man trenger ikke betale for å stå der. Alt kan nås til fots via merkede tur løyper, også alle kraggene. 



I byen finner man et bakeri, matbutikk, sportsbutikk, og to restauranter. Det lokale turistkontoret hjelper deg lett med å finne et sted å bo. Vi måtte dele oss og bor to steder. Halvparten med en gammel dame på landet og de andre i en leilighet over et annet par. Søte små leiligheter hvor vi bor tett alle sammen. 



De skryter at det er godt boltet og godt vedlikedholdt. Byen sponser vedlikedholdet. Særlig de lette rutene blir sjekket mye så folk kan lære trygt. Man skal føle seg trygg til å lede. Fuglene og klatrerne deler områdene. Områder hvor fulgene bor og hekker blir ikke boltet opp, og finner en fugl seg et nytt sted å bo blir rutene stengt. Dette synes jeg er fint. At klatrene lever i pakt med, og ikke overtar naturen til sin egen når man er ute. Særlig når rutene er boltet.

---------

Quiquillon heter feltet/fjellet. Veggen vi skulle bestige vendte syd øst. Det vil si at vi hadde sol hele tiden. Når vi toppet ut rundt fire forsvant solen over toppen på fjellet og da var jo vi der. Det ble klatring i bikinitopp og den vanlige klatrebuksen min. Dagen før hadde jeg jo tross alt klatret i sport bh og har fått et ganske tydlig skille hvor den satt så det var greit å prøve å få det vekk.

Vidar og jeg klatret sammen idag. Vi valgte ruten som het La Jungle en folie. Den er 170 meter lang fordelt på åtte taulengder.

L1/5b+, L2/5a, L3/5a, L4/4c, L5/4c, L6/5c, L7/6a+>A0, L8/5b

Vidar og jeg vekslet på å lede. Den som kom etter tok den tunge sekken på ryggen. Nummer to klatrer på topptau og det er mye mindre psykende å klatre slik selv om det er like vanskelig teknisk sett. Vi startet klokken ti og toppet ut halv fire. Så brukte vi en time på å komme oss ned fra fjellet via sti. En lang og kjekk dag med veldig variert og artig klatring. Kalkfjellet har mange lommer og fingerhull å klatre i. Vi fikk gå traverser og klatre litt riss i tillegg. Topp dag!