Isklatreuke på Riksgrensen. 

Vi bodde på Bjørnefjell på hytta til Torbjørn. Kjøreturen tar fire timer fra Henningsvær til grensen. Vi parkerte ikke langt fra svenskegrensen og måtte gå 20 min for å komme til hytta. Det var en fin hytte med plass til alle åtte. Torbjørn og Jonas bodde på hytta ved siden av som tilhørte svogeren til Torbjørn. 

Oppakningen var ganske stor siden vi måtte ha med klær for en uke, mat, ski og klatreutsyr, dagstursekk og div stasj som trengs i løpet av en uke. Det var vanskelig å pakke med seg alt på en fornuftig måte og det ble tungt å ha på ryggen særlig i den farta Torbjørn holdt til hytta. 

Dag 1

Felt: Abisko Canyon

Abisko nasjonalpark. Etter 20 min skitur fra hytta kom vi til bilen. Det tok en time å kjøre til Abisko. Vi gikk ti minutter inn i nasjonalparken og ned i et elveleie. Steintypen her var skifer. Det var veldig pent og i canyonen var det artige fjellformasjoner og farger pga skiferen. 

Vi startet med å øve oss på å gå på stegjern. Stegjernsteknikk. De kan være ganske stygge stegjernene, men pokker så godt som de sitter på isen. Det er rart når man tar de av. For man får en fantomfølelse av stegjernene etterpå, og ting blir forferdelig glatt igjen. Vi begynte veldig lett. Og de første topptauene som ble lagt opp var super enkle, men perfekte for å få følelsen med stegjern og etterhvert øks. På topptau er det en ting som er kjempeviktig å huske på. IKKE hugg på tauet. Da får du et problem. Dette kurset handler mye om oppdagene læring og når det er sagt trenger jeg kanskje ikke fortelle at en av de på kurset faktisk fikk til dette. Heldigvis var det på en av de enkle rutene hvor høyden og vanskelighetsgraden ikke var stor. Etterpå fikk vi topptau på to litt større fosser. Det var veldig tungt, men veldig moro. 

Jeg lærte meg hvor man burde hugge for at øksene skal være gode. Siden man ikke skal falle på is er dette veldig viktig. Når man har stegjern på i et fall er det fort gjort at de hekter seg når man faller og at beina knekker. Så poenget var at man skal hugge i groper, hvor snøen ligger på isen. Da vil den mest sannsynlig ikke eksplodere når man hugger. Men det hjelper ikke at øksene er gode hvis man ikke står godt. Så vær sikker på at bena sitter godt før man legger all vekt på. 

Dag 2
Abisko Canyon – Jokken
Idag skulle vi klatre på noen store fosser. 15-20 meter høye og ganske bratte. Vi la opp topptaufester festet i trær. Det ble rapell ned isen fordi under den ene fossen var elva åpen. Det må jo være direkte tåplig å sikre på utrygg is, så vi synes det var lurt å sikre ovenifra. Et tre skal være omtrent så tykt som en legg for å bruke det som topptaufeste. 

Det ble en del teknikktips idag om hvordan vi skal bevege oss på isen, hvordan slå øksene o.l. Ellers var det bare å klatre og øve seg. Vi tok også litt om isskruer, hvordan de skal settes og hva som er god og dårlig is. Is er, som snøen, bygd opp i lag. Man er interessert i mest mulig flate på isen man sikrer i, ingen luftbobler o.l.Rapellfeste på is er ganske finurlig. Da skrur man inn en skrue 45grader på isen, og tar den ut igjen. Så 15-20 cm lengre bort skrur man inn en skrue som skal treffe det andre huller så man får en V inn i isen. Så trer man en slynge gjennom, så har man det. Uten å kaste bort dyre skruer. 

Vi var innom Abisko mountain logde og fikk kaffe og kaker. En gammel kollega av Torbjørn inviterte oss dit. 
Dag 3
Bjørkliden alpinsenter

Vår semi alpine start på dagen (som har blitt satt til klokken 9 hver dag om ikke annet er avtalt) ble utsatt en time pga møkkavær. Denne dagen måtte vi grave frem bilen i tillegg. Gruppa vår ble delt i to idag. Halvparten reiste på klatretur, og vi skulle på skitur. En på kurset har blitt syk med omgangssyken. 

Jeg hadde gledet meg masse til å stå på ski idag, men var skuffa når været var dårlig, sikten var ikke tilstede, vinden hadde bløst snøen vekk fra toppene, grensetrekket var stengt så det ble et minitrekk i stedet. Så mens vi ble kjent med trekket lurte jeg på hvordan jeg skulle holde motet oppe til å holde ut en hel dag. Offpisttrekket var stengt så vi var skeptiske til å stå på ski ut der. Vi ville jo ikke gå tilbake. Mens vi sto å vurderte dette kom en gjeng med 15 åringer susende forbi. «de der ser nå ikke ut som de har tenkt å gå tilbake» sier Torbjørn og setter etter dem. Vi henger på så godt vi kan. Da fant vi en side med pudder. Johoooo! Vi fikk noen tilbakemeldinger på kjøringen, øvde på survival skiing (hvordan komme seg ned under skikkelig kjipe forhold)

Torbjørn fortalte at han, etter turen til Geitgaljertind, var skuffa over skinivået vårt. Vi hadde greid å snu det inntrykket nå. Men på Geitgaljerd var det dårlig føre og noen av oss var ganske leie.

Dag 4

Fra Bjørnefjell kjørte vi 20 min mot Narvik. Vi parkerte ved en demning og gikk en halvtime på ski med klatreoppakning. Vi stoppet når vi kom i nærheten av fossen for å få overblikk. Se hvor vi skulle gå. Eventuelle farer som skred. Returmuligheter og lignende. Det var veldig fint å se på disse tingene. Man glemmer ofte det, og når man kommer på toppen er bare halve turen unnagjort. 

På turen ledet jeg noen enklere partier og fikk være kreativ når det gjaldt standplass. Når alt er snødd ned og det ikke er ren is er man nødt til å finne noe annet. Jeg fant to trær. Det vanskeligste partiet turde ingen av oss å lede opp. Det var ganske psykende. Når vi kom opp kom tåka. Da var det godt vi hadde sett på returmulighetene. Vi rappellerte ned igjen og fulgte en snøbakke ned til vannet hvor skiene og skiskoene våre lå i en vindsekk. 

Dag 5

Planen var egentlig å reise på tur idag. Bli igjen til lørdag og stå på ski i Narvik. Sånn ble det ikke. Vi ble sittende værfast lenge, og det er egentlig ikke så mye å fortelle om. Når vi endelig kunne bevege på oss måtte vi grave bilene ut av parkeringsplassen og vente på kolonnebilen. Når den kom fra norsk side hadde svenskene ikke åpnet svensk side så det ble jo trafikkork på Bjørnefjell. Vi kom videre tilslutt, og var ganske sent hjemme. Det ble ikke skitur til Narvik men vi hadde en utrolig spennende og flott uke med mye lærdom.