The Rock and Roll Rigde 

Vinterbestigning av en 400 meter høy vegg. Her fikk vi øvd inn taulagsrutiner og ettehvert gikk det ganske radig. Gå og klatreøvelser meg stegjern ble det også automatisk. Flott tur, flott vær og god gjeng. Kan ikke klage da! 
Nok en fantastisk dag. Idag klatret vi The rock and roll rigde. Denne er 400 meter høy. Hvis jeg ikke husker feil brukte vi vel mellom åtte til ti taulengder på dette. Vi fikk inn taulagsrutinene ganske godt etterhvert. Det er litt spesielt, for det er så uvant i forhold til sportsklatring jeg har drevet på med før. 

Når førstemann har klatret så langt det er tau lager han en standplass. Når denne er laget roper han ned til andremann: STANDPLASS! Man svarer alltid MOTATT når noe har blitt skreket. Da er førstemann sikret i sin egen standplass og andremann kan ta vekk vekk taubremsen nede. Da roper andremann: TAU FRITT! Førstemann kan dra opp alt tauet. Når førstemann har dratt opp alt tauet og det stopper skal andremann rope: DET ER MEG! Dette er for å forsikre seg om at tauet ikke har hektet seg opp noe sted. Så lager førstemann et sikringspunkt til andremann slik at han kan klatre etter. Når sikringen er klar roper førstemann: SIKRING KLAR! Andremann roper: JEG KLATRER! Når han begynner å klatre. Når andremann kommer opp til standplass bindes han fast så bytter man på rack slik at den som skal gå videre har alt. 





Det er en omstendelig prossess. Klatringen idag var ganske luftig. Selv for en klatrer er høydeskrekk et tema. Jeg var ganske redd flere ganger idag, og jobbet mye utenfor komforsonen selv om det var relativt enkel klatring. Noen steder ble det også noe vi kaller tekstil forankring. Dette er når du legger kroppen og klærne så godt fast opp mot fjellet du overhodet klarer, så åler du deg videre på den måten. Lite estetisk hvis man opptatt av det. Ikke er det bra for bekledningen heller.

Idag måtte vi, i tillegg til storsko, ha stegjern og isøks. Det er klumpete og uvant nok å gå med storsko som det er, men med stegjern i tillegg ........ vel, du kan jo prøve å gå med kjempehøye heler på stålis. På snø og is er selvfølgelig stegjern en drøm, men på denne toppen var det begge deler. Etter 100 meter kom jeg meg da, og fant ut at stegjern på små lister i fjellet kunne faktisk være ganske fordelaktig. Det er også en utfordning når sålen på skoene plutselig er to cm høyere enn vanlig. Det blir fort feilplasseringer av foten. Det er dumt når klatring er sånn nøyaktighetsarbeid. Jeg skar opp gamasjene mine to ganger også for jeg fikk piggene for nære leggen. Det er fort gjort å feilsette foten, og i snøen er det fort gjort å ta anklere om man ikke er nøyaktig. 

På vei ned igjen gikk vi på baksiden av fjellet. Her gikk det fint å gå, men vi måtte ha med alpinøks tilfelle vi datt, for å stoppe fallet ville ikke vært så godt uten. 

Vi begynte dagen 0900 som alle andre dager, var antagelig i veggen klokken halv 10, hjemme kloken 1800. Det var en god arbeiddag og etter denne uken kjenner jeg godt at kroppen er blitt brukt!